top of page

Om HD - Hofteleddsdysplasi

Hofteleddsdysplasi (HD) er en utviklingsfeil i hofteleddene som kan angå ett eller begge hofteledd. Defekten består i at hofteskålen og lårhodet ikke passer til hverandre. Det kan dannes sekundærforandringer rundt leddet i form av forkalkninger. Det kan også oppstå unormal slitasje inne i hofteleddet, som igjen kan gi unormale trykkbelastninger på deler av leddet. Deler av leddbrusken kan slites bort og erstattes av beinvev i kroppens forsøk på å reparere de skadene som har oppstått.

Det finnes ulike grader av denne defekten – og hofteleddene graderes etter følgende skala:

Fri (A/ B)

Svak (C)

Middels (D)

Sterk (E)

Hva er årsaken til at en hund får HD?


Utviklingen av HD hos en hund skyldes en kombinasjon av arv og miljø. Man antar at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger en arvelig disposisjon, men en hund trenger ikke utvikle HD til tross for at den kan være arvelig disponert.

Hvor stor betydning har HD for hunden? 


HD utvikles mens hunden vokser. Hvorvidt den vil få kliniske symptomer, er i første rekke avhengig av graden av HD, men også i vesentlig grad av hele hundens konstruksjon og funksjon, dvs. hvorvidt hunden er sunt bygget og kan bevege seg riktig og effektivt. Riktig mosjon er viktig!

En hund med svak grad av HD vil som regel ikke vise noen symptomer i det hele tatt, og vil kunne leve et helt normalt liv. Dersom hunden har middels grad HD, er det større risiko for at den kan utvikle symptomer. Tidspunktet for når disse symptomene inntrer, kan variere mye. Dersom hunden holdes i god kondisjon samtidig som man tilpasser hundens prestasjoner til det den selv ønsker å prestere, vil en hund med middels HD i de fleste tilfeller oppnå like høy levealder som en HD-fri hund og tilværelsen vil ikke være smertefull. Overdreven mosjon, som lange turer i dyp snø, bruk som trekkhund i tungt arbeid osv, er imidlertid ikke å anbefale. Jevn mosjon er viktig. Man må imidlertid være klar over at det finnes hunder med middels grad HD som har tydelige kliniske symptomer på defekten.

Dersom hunden har sterk grad av HD, er risikoen større for at den får problemer med hoftene. For noen hunder er dette direkte invalidiserende, og i enkelte tilfeller kan avlivning være beste utvei. Men man skal være klar over at mange hunder greier seg utmerket selv om de har sterk grad HD, og kan fungere normalt og være svært aktive langt opp i høy alder uten å vise tegn på smerte.

Det er altså ikke nødvendigvis sammenheng mellom den diagnosen som stilles ved hjelp av et røntgenbilde og hvordan hundens kliniske tilstand er! Det er viktig at man ikke begynner å behandle hunden sin som om den skulle være invalid, kun på grunnlag av røntgenbildene.

HD kan til en viss grad behandles ved smerteterapi eller ved kirurgiske operasjoner. Dersom hunden har symptomer og du har spørsmål med hensyn til eventuell behandling – kontakt din dyrlege.

Forsikring og HD


At hunden har foreldre som er HD-frie kan ha stor betydning for valpens forsikring. Enkelte forsikringsselskaper krever at foreldredyr skal være røntget og ha diagnosen Fri (A eller B) om valpens forsikring for HD skal være gjeldende. Vi anbefaler alle å undersøke helsestatus hos foreldrene til valpen og å kjøpe valp etter HD- frie foreldre.

Skulle en likevel velge å kjøpe valp etter hund som ikke er røntget eller med en diagnose på hoftene, kontakt forsikringsselskapet ditt først og sjekk hvilke krav de har!

HD-Indeks


Hvert år beregner NKK flere helse statistikker som benyttes av klubber, veterinærer, hundeeiere, medier og andre. Eurasieren fyller nå kravene for å få beregnet HD-indeks (krav til registrering tall og prosent røntgede hunder for at indeksen skal bli sikker nok til å kunne brukes). HD-indeksen forteller hvordan hunden står genetisk og dermed avlsmessig i henhold til HD-egenskaper, i forhold til gjennomsnittet i rasen. HD-indeksen vil dermed være en prognose for, om hunden vil produsere valper bedre eller dårligere en rasens gjennomsnitt! HD-indeksen vil dermed være et godt hjelpemiddel i fremtidens avlsarbeid. Målet er å redusere antall HD diagnoser, slik at vi på sikt får en enda sunnere, leddmessig rase enn det vi pr i dag har.

31368550-eurasier.jpg

Om AD - Albueleddsdysplasi/ Albueleddsartrose

Albueleddsartrose er betegnelsen på kroniske forandringer som oppstår i og rundt et ledd, hovedsaklig nedsliting av leddbrusken, fortykkelse av leddkapselen, og beinpåleiringer. AA oppstår sekundert til en skade, ved økende alder som følge av feil belastning og som følge av OCD (Osteochondrose eller albueleddsdysplasi)

Denne lidelsen deles inn i grader:

  • Fri (tidligere A) = 0

  • Svak (tidligere C) = 1

  • Middels (tidligere D) = 2

  • Sterk (tidligere E) = 3

Svak grad gir sjelden symptomer, men sterk og middels vanligvis gir halthet i kortere og lengre perioder. Siden AA i seg selv er et symptom på at det foreligger en lidelse inne i, eller i nær tilknytning til, leddet, er det den primære lidelsen som oftest gir halthet. Artrosen i seg selv gir som regel ikke halthet, men bevegeligheten vil oftest være nedsatt. På en hund med godt utviklet muskulatur, som kan kontrollere bevegelsene sine, vil man vanligvis ikke se halthet.

Artrosen i seg selv kan vanligvis ikke behandles, eventuell kirurgisk behandling må rettes mot årsaken til artrosen. Ro og hvile etter ekstra smertefulle perioder, samt gradvis opptrening, og eventuelt smerte-stillende (alltid i samråd med veterinær!) er oppskriften for de fleste voksne hunder. Hunden vil aldri bli kvitt artrosen, og vil kunne risikere perioder med halthet, men svært mange hunder har artrose uten at de viser tegn til halthet.

bottom of page