Kjertelsykdommer

HYPOTYREOSE

Hypotyreose er svikt i skjoldbruskkjertelen – og er i dag en velkjent og vanlig sykdom hos mange hunderaser. Det foreligger klare raseforskjeller og aldersforskjeller. Dette innebærer at det som er normalt for én rase ikke nødvendigvis er normalt for en annen rase, og det som er normalt for en gammel hund er ikke normalt for en valp eller unghund av samme rase.

Hypotyerose innebærer at det produseres for lite av hormonet tyroxin slik at nivået i blodet blir for lavt. Tyroxin regulerer energiomsetningen, stimulerer varmeproduksjonen i de fleste celler, øker forbruket av oksygen i alle vev unntatt hjernen, er nødvendig for normal lengdevekst og for normal utvikling av sentralnervesystemet hos fosteret og den nyfødte valpen. Hormonet stimulerer ledningshastigheten av impulser i nervesystemet og påvirker funksjonen av andre hormoner.

Man vet at medikamenter og tidspunkt i reproduksjonsfasen har betydning for tyroxinnivået. Dessuten vil også andre sykdommer kunne påvirke produksjonen. Fordi nivået påvirkes av mange faktorer er det ikke lett å stille diagnosen hypotyreose.

Det er gjort flere undersøkelser hos hund som viser at det er familiære sammenhenger på hypotyerose. Det er også vist at sykdommen forekommer hyppigere hos enkelte raser enn hos andre, noe som indikerer at arvelig faktorer har betydning for forekomsten.

Vanlige symptomer:

  • Nedsatt fysisk og psykisk aktivitet. Mentalt nedstemt, trege bevegelser, lite aktiv.
  • Økt vekt til tross for samme eller redusert fôrinntak.
  • Fryser lett og vil gjerne ligge inntil ovnen.
  • Endret pelskvalitet. Tørr pels. Økt røyting og langsommere tilvekst av pels. Kan få hårløse partier.
  • Økt flassing, dårligere hudkvalitet hvor det lett oppstår infeksjoner.
  • Økt pigmentering av huden.
  • Reproduksjonsproblemer som uregelmessig eller manglende løpetid, dårlig fruktbarhet, abort/ svaktfødte valper, nedsatt kjønnsdrift, atrofi av testikler (skrumper inn), dårlig sædkvalitet.
  • Dårlig koagulasjon av blod.
  • Nedsatt vekst (påvirker bl.a. produksjonen av veksthormon).

Diagnose
Sykdommen utvikler seg gradvis. Derfor behøver ikke hunder med lavt stoffskifte ha alle symptomer som er nevnt ovenfor. Diagnosen stilles av dyrlegen på grunnlag av kliniske symptomer, sykehistorie og ved at man tar en blodprøve og måler stoffskiftehormonet thyroxsin og hormonet som styrer thyroxsinutskillelsen fra hypofysen; TSH.

Behandling
Behandlingen av hypotyerose består av å gi hunden tyroxin i form av tabletter. Behandlingen vil vare resten av hundens liv, forutsatt at diagnosen er riktig. Hunden vil fortsatt fungere godt som en familiehund, men man må være klar over at den ikke nødvendigvis egner seg godt som en brukshund. En hund som går på tyroxin tabletter vil ikke ha samme mulighet til å regulere sitt tyroxinnivå i forhold til aktiviteten som en frisk hund har. I løpet av noen uker etter at behandling har startet, vil man i de fleste tilfeller se at hunden får tilbake sitt aktivitetsnivå, økt tilvekst av pels og en bedring av eventuelle andre symptomer.

SVIKT I BUKSPYTTKJERTELEN – EPI

EPI er en forkortelse for Exocrin Pancreas Insuffisiens. Det innebærer at bukspyttkjertelen ikke produserer nok fordøyelsesenzymer. Dette er særlig enzymer som er ansvarlige for å bryte ned fett. Fettet passerer gjennom tarmen fremfor å bli tatt opp av kroppen. En vanlig komplikasjon av dette er at hunden får en oppvekst av ugunstige bakterier i tarmen.

Vanlige symptomer:
Opphopningen av ufordøyd fôr i tarmen vil trekke til seg væske fra kroppen, og resultatet blir kronisk diaré i store mengder. Som en følge av manglende fordøyelse av fôret, vil hunden alltid være sulten – ”oksehunger”.

Behandling:
Behandling av tilstanden innebærer en diett tilsatt pancres-enzymer. Dette vil være en livslang behandling. Ved sterk overvekst av bakterier i tarmen kan det også være aktuelt med antibiotikakurer og tilførsel av gunstige bakteriekulturer innledningsvis. Sykdommen oppstår i all hovedsak tidlig, vanligvis før hunden runder det første året.

DIABETES

Diabetes forekommer hos hund og katt, og sykdommen er helt analog med forholdene hos menneske. Sykdommen er arvelig, men kan også være resultat av overvekt, autoimmun lidelse eller direkte skade av bukspyttkjertelen. Insulinutskillelsen fra bukspyttkjertelen vil dermed reduseres, og føre til at dyret får konstant forhøyde blodsukkerverdier.

Symptomer:
Eieren vil merke at hunden drikker og tisser mer enn vanlig. Selv om appetitten gjerne er stor vil dyret tape vekt. Ukontrollert diabetes vil med tiden gi redusert allmenntilstand og gi komplikasjoner som katarakt og karamellisering av perifere nerver. Videre er nedstemthet og oppkast vanlig ved manifest diabetes.

Diagnostisering:
Diagnosen stilles ved hjelp av blodprøve hvor man måler blodsukker etter at dyret har fastet en periode. Dersom verdiene havner godt utenfor referanseverdiene er diabetes påvist.

Behandling:
Som for mennesker vil behandlingen bestå i daglige insulininjeksjoner. Det er viktig å være klar over at man i de fleste tilfeller må påregne livslang behandling og således må eier være motivert til å følge opp hunden. I tillegg til medisinsk behandling skal dyret settes på diett og leve en regelmessig tilværelse med hensyn på fôrtildelinger og mosjon. Det er videre anbefalt å sterilisere tisper, ettersom hormonelle forandringer i løpetiden påvirker blodsukkerverdiene.

Eiers oppfølging vil bestå i regelmessig kontroll hos veterinær og måling av sukkerinnholdet i urinen ved bruk av urinstix. Man må også holde øye med drikkelysten, da økt vanninntak indikerer at sykdommen ikke er under kontroll.