Innavl er parring mellom dyr som er nærmere beslektet enn gjennomsnittet av parringer i rasen.
Det som regnes som innavl i en rase med mange individer, regnes ikke nødvendigvis som innavl i en rase med færre individer. Faren for å få en valp som er innavlet blir større i en rase med få individer. Disse rasene har ofte en snever avlsbase og faren for at det skal oppstå innavlsproblemer er derfor større enn dersom man velger en rase med mange individer.
Det samme problemet kan oppstå dersom det er snakk om en tallmessig stor rase der de fleste hundene (kanskje alle) stammer fra kun et fåtall avlsdyr.
Hva er problemene med innavl?
Det største problemet med innavl er at man dobler på like gener. Det kan være positivt når det gjelder utseende, men som regel negativt når det kommer til sykdommer og mentalitet.
De fleste sykdommer nedarves ressesivt. Det betyr at foreldredyrene kan være friske uten tegn på sykdom. Men når to avlsdyr som begge bærer på et sykdomsgen får valper sammen, vil en fjerdedel av valpene bli syke. Halvparten av de friske valpene vil bære sykdomsgenet med seg videre og bare en fjerdedel av valpene vil være friske og fri for sykdomsgenet.
Problemet er at man ikke kan vite hvem disse friske valpene som ikke bærer genet er uten å ta i bruk gentesting. En gentest gir ikke alle svar, da en ikke har kommet så langt i forskning ennå. Det finnes heller ikke gentester for alle sykdommer. Gentesting er derfor ingen hvilepute.
Man regner med at alle hunderaser har sykdommer og alle hunder, uansett rase eller manglende sådan, bærer på ett eller flere sykdomsgener. Når man gjennom innavl parrer to beslektede foreldredyr er sjansen for at man treffer på to foreldredyr som bærer på det samme sykdomsgenet langt større enn når man parrer to ubeslektede dyr.
Et annet stort problem med innavl er innavlsdepresjon. Dette betyr økt sykdomsfrekvens, nedsatt livskraft, redusert holdbarhet og redusert fruktbarhet.
Disse problemene oppstår på grunn av tap av egenskaper på grunn av økt antall like (homozygote) gener i genparene. Dette fører til at bl.a. immunforsvaret blir mindre effektivt ved at individets mulighet for å produsere antistoffer blir drastisk redusert.
Hva er matadoravl?
Matadoravl betyr gjentatt bruk av samme hann, som regel på grunn av popularitet og/eller manglende tilgjengelighet av andre hanner. Det fører til at mange hunder i neste generasjon er i slekt med hverandre. Matadoravl vil derfor øke faren for innavl i en rase.
I og med at tisper kun får et begrenset antall valper etter seg i forhold til en hann, er matadoravl som regel et problem der det er snakk om populære hanner.
NKKs grunnleggende anbefaling er at en hund ikke bør ha flere avkom enn tilsvarende 5 % av antall registrerte hunder i rasepopulasjonen i en 5-års periode. Har man en rase med 100 registreringer årlig skal et avlsdyr ha maks 25 avkom etter seg i hele avlsdyrets levetid. NEK følger desse avlsanbefaligene til NKK.
Hvor stor innavlsprosent?
Innavlsprosenten viser hvor stor prosent av genene som er lik hos både far og mor. Genetikerne fraråder tettere innavl enn 6,25 prosent. Dette er det samme som parring av søskenbarn. Parrer man halvsøsken får man 12,5 prosent innavl.
Mange kombinasjoner kan virke til å gi en lav innavslprosent. Når man ser nærmere på stamtavlen kan det vise seg at en eller flere hunder går igjen mange steder på stamtavlen til både far og mor slik at innavlsprosenten kan bli høy på kombinasjonen, uten at foreldredyrene ser ut til å være i nær slekt hvis man kun ser på de 3-4 nærmeste slektsleddene.
Når man skal sjekke innavlsprosenten er det derfor viktig å sjekke lenger bak på stamtavlen enn 3 generasjoner og ikke minst sjekke at eventuelle avlsmatadorer på stamtavlen ikke står oppført med forskjellige registreringsnummer flere steder på stamtavlen.
Enkelte hunder har flere ulike registreringsnummer fordi de har avkom i flere land. I databasen blir hunder med ulike registreringsnummer regnet som to ulike hunder. Det kan føre til at kull med stor innavlsprosent står oppført med en lavere innavlsprosent i en database enn det som er reelt. Norsk Kennelklubb advarer mot dette når de omtaler sin database som heter Dogweb, se beskrivelse av Dogweb nedenfor.
Dogweb er Norsk Kennelklubb sin database over norske hunder og kull. Den innholder innavlsgrad, HD registreringer med mer. Følgende er hentet fra NKK sine sider:
«Innavlsgrad i DogWeb
NKK har i første omgang valgt å publisere en beregnet innavlsgrad på hver enkelt hund i databasen samt at systemet beregner innavlsgraden på en fiktiv stamtavle for en kombinasjon som man planlegger. Et meget nyttig verktøy for de aller fleste oppdrettere.
Det er meget viktig å være klar over svakhetene ved slike beregninger i NKKs hundedatabase.
NKK og sikkert alle andre kennelklubbers, database har i utgangspunktet aldri vært laget for å kunne foreta slike beregninger . Hovedhensikten var “å føre register over raserene hunder” og å kunne skrive ut en stamtavle til disse hundene. Med dette som hovedmål var det ikke “så viktig” om en hund ble dublisert i databasen og forekom flere ganger med forskjellige reg.nr. Den utskrevne stamtavlen var rett.
Et annet “problem” er FCIs regler for registrering av importer. Disse reglene medfører at hunder skifter reg.nr etterhvert som de flytter. Eksempelvis en norsk hund selges som valp til Danmark. I DK får denne nytt reg.nr. Mens den er i DK parres den med en norsk tispe. Hunden selges videre til Spania og noen i Norge importere sæd fra denne nå spanske hannhunden og bruker denne på en norsk tispe. I NKKs database kan denne opprinnelige norsk hunden nå forekomme med tre forskjellige reg.nr og alt er gjort etter regelverket.
Dette problemet oppstår også med hunder fra England som har et reg.nr. brukes i Norge med dette og senere får et Stud book nr. og så brukes med dette. Det er umulig for andre enn de som har inngående kjennskap til en rase å oppdage og evt. korrigere slike “feil”. Hundens navn er ofte, men langt fra alltid, en god nok identifikator. NKK har til hensikt å utvikle et system som gjør det mulig for klubbene å rapportere slike “feil” i databasene slik at vi kan få oppdatert og korrigert dette. Samtidig vil NKK jobbe både mot Nordisk Kennel Union og FCI for å fjerne regelen om å endre et reg.nr.
Beregning av innavlsgrad bruker selvfølgelig hundenes registreringsnummer som identifikator av hvert enkelt individ og det er altså flere tilfeller hvor samme hund forekommer med flere reg.nummer. Videre er kravet ved import kun at det skal være tre kjente generasjoner bak en hund. Både manglende stamme og forskjellige reg.nr på samme hund medfører at en beregnet innavlsgrad ofte blir feil.
Man må være spesielt oppmerksom på dette og kanskje særlig i raser som har en liten populasjon i Norge og med en stor grad av importer.»
Ordliste:
- Gen – arveanlegg. Et gen utgjør ett avgrenset avsnitt av DNA -molekylen. Det er oppdaget at arvemassen hos hund og mennesker inneholder drøyt 20 000 proteinkodede gener.
- Innavl – avl som skjer mellom nærbeslektede individer. Innavl medfører att avkommer får flere homozygote (individer som har to like varianter av et gen) genpar for både ønskede og uønskede egenskaper.
- Innavlsgrad – et tall som angir hvor mange prosent av et individs genpar som er homozygote. (identiske gener fra foreldrene for en bestemt arvelig egenskap). Innavlsgraden varierer etter hvor mange generasjoner man tar hensyn til.
- Innavlsdepresjon – innavl medfører at avkommene får et stort antall gener med samme bestemt arvelig egenskap. Negative effekter av innavl (innavlsdepresjon) er redusert helse som blant annet gir seg uttrykk i økt risiko for arvelige sykdommer og infeksjonssykdommer, kortere forventet livslengde og redusert kullstørrelse.