Helse – diverse

Magedreining

Dette er en akutt lidelse som krever omgående behandling. Hvis hunden ikke kommer til rask behandling, er det stor sjanse for at hunden dør.

Årsaker til magedreining

Årsaken til at magedreining oppstår er ukjent.

  • Spesielt store raser med dyp brystkasse er disponert.
  • Foring kun én gang daglig er med til å heve risikoen.
  • Hunder som spiser raskt, og stressede hunder har forhøyet risiko.
  • Mosjon og aktivitet med full magesekk kan være medvirkende årsak.

Ved magedreining blir magesekken utvidet på grunn av luft/gass, etterfulgt av en dreining av magesekken. Er dreiningen på 360 grader vil det bli en fullstendig tilsnøring av magesekken slik at ikke luft og gass slipper ut. Magesekken vil presse på mellomgulvet og brystkassen slik at hunden får problemer med å trekke pusten. Magesekkens størrelse og dreining virker også inn på kroppens blodsirkulasjon slik at hunden kan gå inn i en sjokktilstand.

Symptomer på magedreining

Symptomene er oftest svært typiske. Hunden blir akutt dårlig, buken blir spent og bukomfanget forstørres. Man kan høre gasslyder hvis man banker på den utspilte buken. Klemmer man på buken, viser hunden tydelige tegn på smerte.

Hunden er svært urolig og prøver å innta stillinger som gjør det lettere å puste. Den brekker seg, men det kommer ingen ting. Hunden vil/kan ikke gå, men sitter/står med spredte forben og hiver etter pusten.

Tilstanden kan raskt forverres. Hunden får skikkelig åndenød og puster svært raskt med åpen munn. Videre får den bleke slimhinner, uregelmessig hjerteaksjon og svak, rask puls. Til slutt vil hunden kunne gå i sjokk og dø.

Behandling

Får hunden symptomene som er beskrevet over må du komme deg til veterinær så raskt som mulig.

Hvis hunden ikke er altfor alment påkjent, vil veterinæren prøve å tappe gass og væske fra magesekken ved hjelp av en sonde som føres ned i spiserøret og ned til magesekken. Veterinæren kan også tappe gass gjennom buken.

Hos hunder som er svært dårlige kan veterinæren gå mer drastisk til verks. Veterinæren skjærer inn til magesekken gjennom høyre side i buken og syr magesekken fast til huden. Så åpnes magesekken og tømmes for gass, væske og fór og spyler ut.

Først etter 1-3 døgn når almentilstanden har stabilisert seg, vil det kunne foretas en operasjon.

Allergi

Allergi hos hund ser ut til å være et økende problem. Om det skyldes miljøfaktorer eller arvelige årsaker er det ingen som vet svaret på.

Når mistenker vi allergi?

• Kløe som opptrer på unge hunder (< 3 år).
• Kronisk kløe (varighet mer enn 3 mnd.)
• Kløe i hoderegionen, hals, armhuler, buk og poter.
• Kronisk eller tilbakevendende hudbetennelse.
• Rasedisposisjon eller opplysninger om allergi hos hundens søsken eller foreldre.
• Øyekatarr og ørebetennelse (stadig tilbakevendende) .

Allergi påvises ved hjelp av blodprøve eller prikktest (intrakutantest, en test der små menger av forskjellige stoffer sprøytes i huden).

Generelt ser vi tre typer allergi hos hund. Felles for de alle er at de i de fleste tilfeller gir kløe i huden som resultat.

Atopi:

Dette er ikke ulikt atopisk eksem hos menneske. Det opptrer som regel fra ung alder, og utvikles i løpet av de første 2, 3 leveårene til hunden. Den store forskjellen er at hunder ikke kan ”vokse seg av det”. De allergiske hudlidelsene varer livet ut.

Ved atopi reagerer kroppen på stoffer som finnes i lufta – det kalles derfor ofte luftbåren allergi. Disse stoffene kan f.eks være pollen eller husstøvmidd. Stoffene kommer i kontakt med kroppens immunforsvar  ved at de pustes inn eller ved direkte opptak gjennom huden. Kroppens immunforsvar har en overfølsomhet for disse stoffene. Ved kontakt frigjøres kløe-og betennelsesstoffer som bl. a. histamin, og det er disse stoffene som gir rød, kløende hud. Atopi utgjør 90 % av all allergi hos hund.

For-allergi:

Her tas stoffene opp i kroppen via tarmen, og det er enkelte proteiner i maten som setter i gang reaksjonen. Det kan være ett eller flere proteinstoffer som det reageres på. Forallergi utgjør mindre enn 10% av all allergisk hudlidelse på hund.

Symptomene for begge kan være helt like. Den største forskjellen er at at forallergi kan gi plager med fordøyelsen i tillegg til kløe.

Begge allergitypene gir kløe i huden. Særlig utsatt er de hårfattige områdene under magen, mellom bakbeina, oppunder armhulen, poter og ører.

Noen hunder med allergisk hudlidelse har kun kløe i ørene, og kommer til dyrlegen gjentatte ganger med ørebetennelse. Enkelte sliter kun med rennende øyne, spesielt gjelder dette pollenallergikere.

Dyr med allergisk hudlidelse får ofte infeksjoner i huden med sopp eller bakterier. Infeksjonen intensiverer kløen, og vi får derfor ofte en kraftig bedring når vi behandler infeksjonen. Utfordringen ligger da i å iaktta om kløen kommer før infeksjonen, og om kløen vedvarer til tross for at infeksjonen behandles.

Kontakt-allergi:

Dette er den tredje formen for allergisk hudlidelse hos hund, og er veldig sjelden. Her reagerer huden dirkete ved kontakt, ikke ulikt nikkelallergi hos menneske.

Den vanligste formen vi ser er på hunder som reagerer på plasten i matkoppen. De klør og mister hår i ansiktet.

Pyometra – Livmorbetennelse

Betennelse i livmoren er en sykdom som kan oppstå hos alle tisper. Den forekommer oftest hos middelaldrende og eldre hunder. Det er en alvorlig lidelse som i fremskredne tilfeller kan være livstruende. Ca 20 – 25% av alle tisper får livmorbettense. Sykdommen krever alltid behandling av veterinær og i de fleste tilfeller kan tispen bli helt frisk igjen.

Livmorbetennelse oppstår som oftest i forbindelse med en løpetid, som regel innen 12 uker etter at løpetiden er overstått.

Forløpet av løpetiden styres av kjønnshormonene. Disse hormonene bevirker blant annet at livmorhalsen åpnes i forbindelse med løpetiden. Dette gir risiko for infeksjon. I løpetiden produseres en del slimproduksjon i livmoren. Denne kan ved visse hormonforstyrrelser i seg selv være årsak til at tispen blir syk med tegn på livmorbetennelse. Som regel er sykdomstegnene mest alvorlige når det er snakk om en infeksjon i livmoren.

Symptomer på livmorbetennelse

De første tegn på livmorbetennelse kan oppstå umiddelbart i forbindelse med løpetid, men som oftest kommer de fra 2 – 7 uker etter endt løpetid.

Symptomene er varierende, men de mest vanlig er:

  • Nedstemthet
  • Feber over 39,5 grader
  • Økt drikkelyst og urinering
  • Nedsatt eller opphørt matlyst
  • Oppkast og diaré

Hvis livmorhalsen er helt eller delvis åpen ses utflod fra skjeden. Mengden kan variere og tispen kan være mer eller mindre nøye med renholdet så en kan bli lurt av dette. Utfloden er slimet og fargen kan variere fra gulaktig til brunaktig.

Diagnose

Veterinæren kan ut fra de karakteristiske symptomene som regel raskt stille diagnosen ved kliniske undersøkelsen av hunden. Av og til vil det være nødvendig med et røntgenbilde, og det er lurt å ta en blodprøve for å sjekke lever og nyrer.

Behandling av livmorbetennelse

Medisinsk behandling blir forsøkt av noen, men som regel virker det kun for en stund og tilstanden kommer tilbake.

Den beste behandlingen er kirurgisk ved at livmoren og eggstokkene fjernes. Med den moderne intensive behandlingen med antibiotika og væskebehandling før, under og etter operasjonen er inngrepet sjeldent forbundet med noen risiko. Tispen kommer seg som regel i løpet av et par dager og kan etter inngrepet ikke få livmorbetennelse igjen.