Magedreining
Dette er en akutt lidelse som krever omgående behandling. Kommer man ikke raskt til behandling, er det stor sjanse for at
hunden dør.
Årsak:
Årsaken til at magedreining oppstår, er ukjent. Spesielt store raser med dyp brystkasse er disponert for
sykdommen. Foring kun en gang daglig er med til å heve risikoen for magedreining. Også hunder som spiser raskt, og stressede hunder mener man også har forhøyet risiko for sykdommen. Mosjon og aktivitet med full magesekk kan være medvirkende årsak til magedreining. Ved magedreining skjer en utvidelse av magesekken på grunn av luft/gass, etterfulgt av en dreining av magesekken. Er dreiingen på 360 grader vil det bli en fullstendig tilsnøring av magesekken slik at ikke luft og gass slipper ut. Magesekken vil presse på mellomgulvet og brystkassen slik at hunden får problemer med å trekke pusten. Magesekkens størrelse og dreining virker også inn på kroppens blodsirkulasjon slik at hunden kan gå inn i en sjokktilstand.
Symptomer:
Symptomene er oftest svært typiske. Hunden blir akutt dårlig, buken blir spent og bukomfanget forstørres. Det kan høres gasslyder hvis man banker på den utspilte buken. Klemmer man på buken, viser hunden tydelige tegn på smerte. Hunden er svært urolig og prøver å innta stillinger som gjør det lettere å puste. Den brekker seg, men det kommer ingen ting. Hunden vil/kan ikke gå, men sitter/står med spredte forben og hiver etter pusten. Tilstanden kan raskt forverres
ytterligere. Hunden får skikkelig åndenød og puster svært raskt med åpen munn. Videre får den bleke slimhinner, uregelmessig hjerteaksjon og svak, rask puls. Til slutt
vil hunden kunne gå i sjokk og dø.
Behandling
Får hunden din slike symptomer, må du komme deg til veterinær så raskt som mulig. Her vil det bli gitt førstehjelp. Hvis hunden ikke er altfor alment påkjent, prøver man gjerne å tappe gass og væske fra magesekken vha. en spiserørssonde som føres fra munnen ned til magesekken. Man kan også tappe gass gjennom buken. Hos hunder som er svært dårlige går man gjerne mer drastisk til verks. Man skjærer inn til magesekken gjennom høyre side i buken og syr magesekken fast til huden. Så åpner man til magesekken og tømmer for gass, væske og fór og spyler ut. Først etter 1-3 døgn, når almentilstanden har stabilisert seg, vil man foreta den motsatte operasjonen
og lukke igjen.
Allergi
Allergi hos hund ser ut til å være et økende problem. Hvorvidt dette skyldes miljøfaktorer eller arvelige årsaker har ennå ingen gitt oss svaret på. Generelt ser vi tre typer allergi hos hund. Felles for de alle er at de i de
fleste tilfeller gir kløe i huden som resultat.
Når mistenker vi allergi?
• Kløe som opptrer på unge hunder (< 3 år).
• Kronisk kløe ( varighet mer enn 3 mnd. )
• Kløe i hoderegionen, hals, armhuler, buk og poter.
• Kronisk eller tilbakevendende hudbetennelse.
• Rasedisposisjon eller opplysninger om allergi hos hundens søsken eller foreldre.
• Øyekatarr og ørebetennelse (stadig tilbakevendende) .
Allergi påvises ved hjelp av blodprøve eller prikktest (intrakutantest, en test der små menger av forskjellige stoffer sprøytes i huden).
1. Atopi: Dette er ikke ulikt atopisk eksem hos menneske. Det opptrer som regel fra ung
alder, og utvikles i løpet av de første 2(3) leveårene på hund. Den store forskjellen er at hunder ikke kan ”vokse seg av det”, de allergiske hudlidelsene varer alltid livet ut. Ved atopi reagerer kroppen på stoffer som finnes i lufta, det kalles derfor ofte luftbåren allergi. Disse stoffene kan f.eks være pollen eller husstøvmidd. Stoffene kommer i kontakt med kroppens immunforsvar enten ved at de
pustes inn eller ved direkte opptak gjennom huden. Kroppens immunforsvar har en
overfølsomhet for disse stoffene. Ved kontakt frigjøres kløe-og betennelsesstoffer som bl. a. Histamin, og det er disse stoffene som gir rød, kløende hud.
Atopi utgjør 90 % av all allergi hos hund.
2. For-allergi: Her tas stoffene opp i kroppen via tarmen, og det er enkelte proteiner i maten
som setter i gang reaksjonen. Det kan være ett eller flere proteinstoffer som det reageres på.
Forallergi utgjør mindre enn 10 % av all allergisk hudlidelse på hund.
Symptomene for begge er like, med forskjell kun i at forallergi kan gi plager
med fordøyelsen i tillegg. Begge gir kløe i huden. Særlig utsatt er de hårfattige områdene under magen, mellom bakbeina, oppunder armhulen. Poter og ører er også utsatte områder. Noen hunder med allergisk hudlidelse har kun kløe i ørene, og kommer til dyrlegen gjentatte ganger med ørebetennelse. Enkelte sliter kun med rennende øyne, spesielt gjelder dette pollenallergikere.
Dyr med allergisk hudlidelse får ofte infeksjoner i huden med sopp eller bakterier. Infeksjonen intensiverer kløen, og vi får derfor ofte en kraftig bedring når vi behandler infeksjonen. Utfordringen ligger da i å iaktta om kløen kommer før infeksjonen, og om kløen vedvarer til tross for at infeksjonen behandles.
3. Kontakt-allergi: Dette er den tredje formen for allergisk hudlidelse hos hund, og er veldig
sjelden. Her reagerer huden dirkete ved kontakt, ikke ulikt nikkelallergi hos
menneske. Den vanligste formen vi ser er på hunder som reagerer på plasten i matkoppen. De klør og mister hår i ansiktet.
Pyometra – Livmorbetennelse
Betennelse i livmoren er en sykdom som kan oppstå hos alle tisper. Den forekommer oftest hos middelaldrende og eldre hunder. Det
er en alvorlig lidelse som i fremskredne tilfeller kan være livstruende. Omlag 20 - 25% av alle tisper får dette. Sykdommen krever alltid behandling av veterinær og i de fleste tilfeller kan tispen bli helt frisk igjen.
Livmorbetennelse oppstår som oftest i forbindelse med en løpetid. Oftest innen 12 uker etter løpetiden er overstått. Forløpet av løpetiden styres av kjønnshormonene. Disse hormonene bevirker blant annet at livmorhalsen åpnes i forbindelse med løpetiden. Dette gir risiko for infeksjon. I løpetiden produseres en del slimproduksjon i livmoren. Denne kan ved visse
hormonforstyrrelser i seg selv være årsak til at tispen blir syk med tegn på livmorbetennelse. Som regel er sykdomstegnene mest alvorlige når det er snakk om en infeksjon i livmoren.
Symptomer
De første tegn på livmorbetennelse kan oppstå umiddelbart i forbindelse med løpetid, men som oftest kommer de fra 2 - 7 uker etter endt løpetid. Symptomene er varierende mest vanlig er nedstemthet, feber over 39,5?, økt drikkelyst og urinering, nedsatt eller opphørt matlyst samt eventuelt oppkast og diaré. Hvis livmorhalsen er helt eller delvis åpen ses utflod fra skjeden. Mengden kan variere og tispen kan være mer eller mindre nøye med renholdet så en eventuelt kan bli lurt av dette. Utfloden er slimet og fargen kan variere
fra gulaktig til brunaktig.
Diagnose
Veterinæren kan ut fra de karakteristiske symptomene som regel raskt stille diagnosen
ved kliniske undersøkelsen av hunden. Av og til vil det være nødvendig med et røntgenbilde, og det er lurt å ta en blodprøve for å sjekke lever og nyrer.
Behandling
Medisinsk behandling blir forsøkt av noen, men som regel virker det kun for en stund og tilstanden kommer
tilbake. Den beste behandlingen er kirurgisk hvor livmoren og eggstokkene
fjernes gjennom et snitt i bukens midtlinje. Med den moderne intensive
behandling med antibiotika og væskebehandling før, under og eventuelt etter operasjonen er inngrepet sjeldent forbundet med noen
risiko. Tispen kommer seg som regel i løpet av et par dager og kan etter inngrepet ikke få livmorbetennelse igjen
.
